EB gjør ting ho ikke kan....nok en gang. Fant ut at det var på tide å få testa hodelykta og den nye fine rosa reflekstvesten min(som forøvrig var blitt litt stor) :-) De fleste av mine venner vet hvem Kari Jakola er. Jeg starta ut med hennes store glis i hodet. Jada dette klarer du..du er såååå flink...ser og hører formelig hvordan hun hviner og klapper ivrig i hendene. Dette får meg iallefall til i et lite øyeblikk av gledesrus til å se meg selv som den smekre og spreke Kari JakolaI tight tights og treningsgenser, med en flunkende ny ROSA refleksvest begir jeg meg ut i mørket. Innser at de nye NOKAskoene mine er perfekt for løping. Uten noen form for hjelpemiddel i tilfelle krise(mobtlf), med gubbens bekymrede ord i minne...kom heil heim :-)) tar jeg fatt på Bodøsjøen rundt. Forstår fort at redselen min nok kan avskrives og heller påføres andre gjester i løypa. Skremmer formelig vettet av mann og m...ehh hund der jeg løper med hodet og armene fulle av lys og lykter. Filmen Bølgen blir bare barnematen tenker jeg da jeg hører bølgene fra havet der nede skylle mot berget. Er det noen der ute, så er de nok mere engstelig enn meg. Lyden av stegene og pusten min er sikkert nok til at skogens dyr forholder seg helt rolig. Ser for meg Ellen Hagen som kanskje er redd for at Halloween allerede har startet. Lysglimtet rundt hjørnet minner mest om knask eller knep der jeg temmelig ugrasiøst løper opp bakken i lett regnvær. I håp om at Jannicke Ånneland med familie ikke har kjørt forbi og ungene blitt skremt fortsetter jeg fortrødent oppover Bodøsjøveien...Jeg kom iallefall vel hjem. Målet jeg har satt meg er ikke så alt for langt unna.. femti og fabolous. Rapport fra EB Tøff i Treningsdrakt
6. okt. 2015
En nydelig fridag med en god start på dagen. Senere i dag får det bli styrketrening. Resten av uka er det full jobbfokus, så da blir det mindre tid til tur og trening. Vekten går sakte men sikkert nedover, så jeg er fornøyd med framgangen.
